onsdag 2. september 2009

Den nye epoken, fotballspillende døtre


Så er jeg en del av dem. Av mødrene som står på sidelinjen og heier barn sine frem mens alle løper etter samme ballen og river seg i håret over at mor er den som roper høyest.

Jeg tror språket vil holde meg litt i ørene. For selv om dansk og norsk ligner hverandre veldig, er det utrolig hvor mange impulskomentarer jeg har mistet de to siste årene. For når du møter foreldre i barnehagen når du leverer og kommer med utsagn som: "Ho har vist stått opp med feil bein idag" eller "Gud, det er godt hælja er over", så blir du lei av et dansk VAD??? hver gang du prøver å få i gang en small talk... Det blir til at man lar det være. Jeg sier derfor alltid at jeg er mer stille og besjeden på dansk enn jeg er på norsk. Og dette er altså grunnen.


Tilbake til fotballen. Så lenge vi bor her i Danmark kan min datter være trygg. Jeg kommer ikke til å rope så høyt fra sidelinjen. Men jeg skal være der. Og jeg kommer til å være vanvittig stolt av min datter på 5, som kun har vært på èn fotballtrening. Som ikke helt vet hva det vil si å være på lag og ikke. Hvilken vei hun skal sparke og hvem hun skal spille til. Men så lenge hun syntes det er gøy, skal nok reglene komme etterhvert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar